En relativt normal kropp for en 34-åring
Etter å ha en eller flere timer daglig ved og i bassenget i bakhagen til leiligheten vår i Florida har jeg nå kommet til konklusjonen av at kroppen min ikke er så langt unna normalen. Det er for så vidt en grei konklusjon å komme til.
Bassenget i bakhagen vår er det minste av to basseng i borettslaget leiligheten vår er en del av. Siden det andre bassenget er litt større og ligger mer sentralt i borettslaget, er «vårt» basseng litt mer privat og en ganske fredelig plett. Rundt det andre bassenget er det sandvolleyballbane, tennisbane og et større klubbhus, hvilket også gir litt høyere lydnivå. Vi trives best ned trappen fra soverommene våre til det fredelige bassenget.
Men selv om vi har bassenget for oss selv innimellom, er det som regel fire-fem andre voksne der mesteparten av tiden. I løpet av de knappe to ukene jeg har vært daglig ved dette bassenget har jeg dermed observert noen kropper. Noen er store, andre er mindre. Mange er nok her for kortere tid enn oss, så det har vært litt utskifting av disse kroppene. Jeg har ikke talt dem, men det er en del.
En del av disse kroppene er amerikanske, men en god del er også britiske. Mange av dem er av typen som ikledd en t-skjorte fremstår som relativt normale. Det er helt klart noen kraftig overvektige mannfolk her borte, men mange tilsynelatende «normalvektige» også.
En høyst unormal kropp
Ved bassenget går som regel t-skjortene av, og vips, så kan man se hvordan normale mennesker gjerne ser ut i bar overkropp. Kroppen min matcher nok ikke alle tenåringskroppene og kroppene til collegestudenter rundt 20, men flertallet her er nok i tredveårene og eldre, og når t-skjortene går av viser det seg at de ikke ser ut som forsidekroppene på helsebladene – de har litt håndtak på siden, litt slappe brystkasser og en cm eller fem mer enn de strengt tatt trenger rundt mageregionen. De ser rett og slett normale ut – og det gjør jeg også. Hvis jeg ser normal ut, bør jeg da egentlig la forsidene og plakatene til fitnessindustrien og andre aktuelle industrier få bestemme hvilket mål jeg skal sette meg for kroppsfasong? Jeg har tenkt at det hadde vært gøy å få seg en sånn der «sixpack», eller «vaskebrett» på magen, om du vil. Men jeg kan jo egentlig være fornøyd med kroppen min selv om den ikke er perfekt. Jeg ser ut som normale mennesker ved svømmebassenget. Noen ser bedre ut, en del ser værre ut, men mange ser omtrent lik ut. Helt greit i grunnen…
Jeg vil ned noen kilo til, men motivasjonen bør kanskje ikke være at jeg vil se så mye bedre ut? Det er greit å ønske å være maksimalt sunn, men jeg tror jeg er for gammel til å stresse med vaskebrettidealene til fitnessindustrien…
Arkivert i:kropp, overvekt, selvbilde
